Mørketid og midnattsol

Siden jordaksen står litt på skrå i forhold til det planet jorden beveger seg i rundt sola vil lengden av dag og natt variere gjennom året. Nord for polarsirkelen opplever vi at om vinteren blir sola helt borte en periode og om sommeren har vi sol døgnet rundt. Disse periodene med mørketid og midnattsol blir lengre jo lengre nord for polarsirkelen vi er.
I Tromsø har vi mørketid i perioden 25. november til 17. januar. Da er midtpunktet av sola under fri horisont. På grunn av fjellene i sør betyr dette i praksis at vi nede i sentrum av Tromsø ikke ser sola i perioden fra og med 22. november til 20 januar. Den 21. januar regnes fra gammelt av som "soldagen" - da kunne vi se sola første gang på kirketrappa - hvis det var pent vær! Sola er på sitt laveste 22. desember - denne dagen kalles "vintersolhverv" - sola "snur" og begynner å stige igjen.
Midnattsol får vi når vi ser sola hele døgnet. Der det er fri horisont mot nord - i perioden fra 19. mai til 26. juli - er øvre kant av sola synlig hele døgnet. Det vil i praksis si at oppe på øya kan vi se hele sola døgnet rundt fra rundt 25. mai til rundt 20. juli - litt avhengig av hvor vi er. Høyest på himmelen står sola den 21. juni - denne dagen kalles "sommersolhverv".
Om våren (21. mars) og høsten (23. september) har vi henholdsvis "vårjevndøgn" og "høstjevndøgn" - da er dag og natt like lange over hele kloden. Datoene for solhverv og jevndøgn vil variere med en dag i blant, siden vi får en forskyvning hver gang det er skuddår.
Påsken er avhengig av vårjevndøgn - påskesøndag er første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn (men hvis denne første fullmånen faller på en søndag, blir påskesøndagen uka etter). Det regnes i denne forbindelse med at vårjevndøgn alltid faller på 21. mars og med en tenkt måne med jevn hastighet. Tidligste påskesøndag blir da 22 mars og seneste 25 april.