Når nordlyset flammer over en blåsvart vinterhimmel i polarområdene, er det et betagende syn. Selv om vi nå vet ganske mye om nordlyset, er det fremdeles sider av dette naturfenomenet som ikke har funnet sin fulle forklaring.
I tidligere tider måtte man nøye seg med å iaktta nordlyset nedenfra. Nå kan vi se nordlyset ovenfra med hjelp av satellitter som sirkler om jorda, og takket være rakettene fra ARS kan man foreta både målinger og observasjoner midt i nordlyset - 100 kilometer ute i rommet.
I riktig gamle dager var det mye mystikk og mange myter om nordlyset. Da som nå så menneskene dette fascinerende fenomenet på himmelen, men de visste ikke helt hva det var. Derfor dukket det opp mange ulike fortellinger om nordlyset. I riktig gamle dager så folk på nordlyset som et varsel om straff eller en påminnelse om hvordan man oppførte seg, eller at det varslet krig og pest. Noen trodde til og med at det var gamle ugifte kvinner som lagde nordlyset etter at de var døde. Enkelte historier går ut på at nordlyset kom og tok deg hvis du viftet med ett hvitt tørkle - da ertet du nordlyset slik at det ble sint. En annen versjon av denne historien sier at hvis du vinker med ett hvitt tørkle til nordlyset, så vinker det tilbake til deg. Samene mente at nordlyset hadde en overnaturlig kraft og symboler fra nordlyset finnes på deres runebommer. Samene kalte nordlyset for guovssahas, det hørbare lyset. Naturfolk lang opp mot vår tid mente at kraftig nordlys kunne høres, som knitring av papir, et flagg som slår i vinden eller suset av en foss.
I dag vet vi hva det er som gjør at det dannes nordlys. Det er nemlig sola! Det viktigste med sola er at den sender ut lys og varme og er derfor grunnlaget for alt liv på jorda. Akkurat som på jorda så blåser det på sola. Vindene som er der kalles solvinder. Solvindene sender ut partikler som er elektrisk ladet. Disse kalles for elektroner og ioner. Noen av disse partiklene blir sendt mot jorda, og kolliderer med gassene i jordas atmosfære. Det er disse kollisjonene som forårsaker nordlys. Lyset kan ha mange forskjellige farger, blant annet gult, grønt, rødt og blått. Ulike gasser lager ulike farger.
Det kan se ut som at nordlyset ikke er så høyt opp i atmosfæren når vi ser på det, men faktisk befinner det seg mellom 90 – 150 km over jordoverflata. Dette kaller vi ”det synbare nordlyset”.
Man kan ikke se nordlyset over hele verden. Men som dere sikkert vet, kan man se det tydelig i Nord-Norge når det er mørkt og klart ute. I Sør-Norge er det sjelden man ser nordlyset.
Ved siden av nordpolen ligger en annen pol, nemlig den magnetiske nordpol! Denne polen tiltrekker seg de elektriske partiklene fra sola, slik at det dannes nordlys som legger seg i en oval ring rundt den magnetiske polen. Denne ringen kalles nordlysovalen. Områdene som ligger under denne ringen kan se nordlyset når det er mørkt og klart vær. Akkurat det samme skjer på den sørlige halvkule, men der kalles lyset for sørlys.
Den første gangen vi vet sikkert at noen så nordlyset her i landet var på 1200-tallet. I boka ”Kongespeilet” som ble skrevet på den tiden, står det nemlig om nordlyset. Ca. 400 år senere, i 1621, var det en franskmann som fant på et fancy navn på nordlyset, nemlig Aurora Borealis. Det betyr ”den nordlige morgenrøden”. Dette navnet er egentlig feil, men så langt sør i Europa som i Frankrike kan rødt nordlys se ut som morgenrøden. Sørlyset kalles for Aurora Australis, og betyr ”den sørlige morgenrøden”.
Mange har opp igjennom årene forsket på nordlyset, og en av dem er Kristian Birkeland. Han er en nordmann som har hatt mye å si for hva vi vet om nordlyset i dag. Det var han som først fant ut at det var sola som dannet nordlyset. Det gjorde han ved å utføre et eksperiment, som kalles Terella eksperimentet, der han faktisk lagde kunstig nordlys i et laboratorium.
Mange kunstnere har latt seg inspirere av nordlyset og de vakre fargene og bevegelsene. Både forfattere, kunstnere, fotografer og musikere. Vi kan nevne forfattere som for eksempel Knut Hamsun, Fridtjof Nansen og Henrik Wergeland og maleren Gerhard Munthe m. fl.
Det kan se ut som at nordlyset ikke er så høyt opp i atmosfæren når vi ser på det, men faktisk befinner det seg mellom 90 – 150 km over jordoverflata. Dette kaller vi ”det synbare nordlyset”.
Man kan ikke se nordlyset over hele verden. Men som dere sikkert vet, kan man se det tydelig i Nord-Norge når det er mørkt og klart ute. I Sør-Norge er det sjelden man ser nordlyset.
Ved siden av nordpolen ligger en annen pol, nemlig den magnetiske nordpol! Denne polen tiltrekker seg de elektriske partiklene fra sola, slik at det dannes nordlys som legger seg i en oval ring rundt den magnetiske polen. Denne ringen kalles nordlysovalen. Områdene som ligger under denne ringen kan se nordlyset når det er mørkt og klart vær. Akkurat det samme skjer på den sørlige halvkule, men der kalles lyset for sørlys.
Den første gangen vi vet sikkert at noen så nordlyset her i landet var på 1200-tallet. I boka ”Kongespeilet” som ble skrevet på den tiden, står det nemlig om nordlyset. Ca. 400 år senere, i 1621, var det en franskmann som fant på et fancy navn på nordlyset, nemlig Aurora Borealis. Det betyr ”den nordlige morgenrøden”. Dette navnet er egentlig feil, men så langt sør i Europa som i Frankrike kan rødt nordlys se ut som morgenrøden. Sørlyset kalles for Aurora Australis, og betyr ”den sørlige morgenrøden”.
Mange har opp igjennom årene forsket på nordlyset, og en av dem er Kristian Birkeland. Han er en nordmann som har hatt mye å si for hva vi vet om nordlyset i dag. Det var han som først fant ut at det var sola som dannet nordlyset. Det gjorde han ved å utføre et eksperiment, som kalles Terella eksperimentet, der han faktisk lagde kunstig nordlys i et laboratorium.
Mange kunstnere har latt seg inspirere av nordlyset og de vakre fargene og bevegelsene. Både forfattere, kunstnere, fotografer og musikere. Vi kan nevne forfattere som for eksempel Knut Hamsun, Fridtjof Nansen og Henrik Wergeland og maleren Gerhard Munthe m. fl.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar